Deep Ecology

In Searching 10 we read about some of the strain that humans are putting on the earth through our way of life. We read about pollution, and how it is threatening life on earth, as well as the danger we are inflicting on our planet's wildlife. This closely relates to what we have been learning about in RLE: Arne Næss and his "deep ecology".

The term "deep ecology" was invented by the Norwegian philosopher Arne Næss. Deep ecology centers around seeing the connections between all living things, and between our own lives and nature. One important aspect of this philosophy is that humans are no more important than other creatures, and that all living things have the same right to live on this planet undisturbed. Despite this, humans have lived as if they are superior for ages, and have not always treated nature with the respect that they should.

We find many examples of how humans have mistreated nature in the texts we read about pollution and wildlife on pages 214-216 in Searching 10. For instance, poisonous gases from factories have risen into the air and turned acid rain into a common issue, a result of man's industrialization. Another example is how humans nearly hunted the buffalo in North America to extinction.  Deep ecology focuses on putting ourselves in the place of all the creatures we are hurting, and to only intervene with nature when it absolutely necessary in order to meet our needs for survival. We are clearly not doing that. Only by recycling the Sunday edition of the New York Times, 75,000 trees could be saved each week, and yet so many people simply throw it in the trash. It is only a matter of caring enough to put it in a recycling bin instead. Deep ecology says we need to stop and think about how our actions will affect nature, something many people do not take the time to do.

Deep ecology is all about preserving our planet and to remember that we are no more important than all the other species that exist on Earth. Through our current way of life, we are seriously endangering nature. Pollution, hunting, and destroying animal habitats are threatening wildlife, and we are causing damage to the earth that could eventually become a threat to humans. We need to start to think more along the lines of deep ecology, and not put such a strain on our planet.

Sources: Searching 10
              Horisonter 10
         

Of Mice and Men

At school, we have been reading the book Of Mice and Men by John Steinbeck. The story centers around two migrant workers in the U.S. during the Great Depression. George is small and clever, while Lennie is big, and has an intellectual disability. They share a dream of owning their own land some day, a typical American Dream.

"The American Dream" is the idea that all people, no matter how poor they are, can succeed through hard work. I think that Steinbeck was critical to this idea. One way he shows this is that the story starts and ends in exactly the same place. He is trying to say that you will most likely end up where you started, not necessarily physically, like in the book, but mentally and economically. He uses  this place to symbolize the state that they are in- no richer than they were when the book started.

Throughout the book, Lennie and George constantly talk about their dream. The readers are wondering the whole time: will they fulfill their dream? The fact that they end up where they started shows Steinbeck's attitude towards the American Dream. He clearly thinks that it does not matter how hard you work or how much you dream of a better life- you cannot change your fate. Even though Lennie and George work very hard throughout the book, they have made no progress toward their dream when the book ends.

Lennie and George have a typical American Dream- owning a piece of land. Steinbeck shows that he is critical to this idea by having the book start and end in the same place. Like the character Crooks says, "They all have the same damn thing in their heads. A piece of land. And none of them ever gets it." (Pg. 68).

Voldtektsbølgen i Oslo

Jeg og Eirin var nyhetsvakter i uke 44. Jeg hadde innenriks nyheter. Nå skal jeg fortelle litt om en av de viktigste sakene, nemlig voldtektsbølgen i Oslo.

Oslo har den siste måneden vært rammet av en voldtektsbølge. Det har blitt begått over 50 voldtekter så langt i år, og i det siste har det økt betydelig. Mange kvinner føler seg utrygge i Oslo på kveldstid, og en undersøkelse viser at områder som Grünerløkka, Sofienbergparken, området rundt Oslo legevakt, Slottsparken og Grønlandsområdet er områder hvor mange føler seg utrygge. Mange har tatt i bruk voldsalarmer.  Politiet i Oslo har bestemt å sette inn mange flere synlige politifolk og frivillige natteravner. De har også bestemt seg for å bytte ut over 1000 lyspærer i byen, for å gjøre det bedre belyst og tryggere på kveldene. Du kan lese mer om voldtektsbølgen her.

Jeg synes dette temaet er relevant fordi det er en stor sak akkurat nå, og jeg synes også det er viktig at vi er godt informert om det, fordi vi må tenke på vår egen sikkerhet. Vi må kanskje tenke mer på sikkerheten vår nå enn før, og da er det viktig å vite hva som foregår i Oslo nå, og hvorfor, hvor og når vi bør være forsiktige.

Kilder:
http://www.vg.no/

Refeksjonsnotat

I RLE timen på skolen har jeg fått en oppgave hvor jeg skal reflektere over en vanskelig problemstilling. Jeg skal forestille meg at jeg bor i Øst-Tyskland under den kalde krigen. Jeg har en datter som skal begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn på universitetet i Berlin. Så sier imidlertid Stasi at jeg må bli informant for dem ellers vil ikke min datter få plassen på universitetet.

Stasi var et "hemmelig" politi i Øst-Tyskland. De overvåket innbyggerene, og undertrykte all motstand mot kommunismen. De hadde veldig mange informanter, og brukte ofte utpressing for å få folk til å bli informanter, slik som i dette tilfellet.  Mer om Stasi kan du lese her. I denne situasjonen må jeg ta et vanskelig valg. Jeg har flere valgmuligheter. Jeg kan enten la være å bli informant, slik at datteren min mister plassen sin, eller jeg kan velge å bli informant, slik at datteren min får plassen på universitetet, men at jeg muligens får noen andre i trøbbel. Alternativt kan jeg gå med på å bli informant, men bare rapportere uvesentlige ting som ikke lander noen i trøbbel.

I denne situasjonen tror jeg man må tenke både pliktetisk og konsekvensetisk. Hvis man skal tenke pliktetisk, må man tenke på normene i samfunnet vårt. Det var noen normer i Øst-Tyskland man bør tenke på når man vurderer denne situasjonen. Det ble sett på som veldig negativt hvis folk fant ut at du var informant for Stasi. Det er jo generelt negativt å spionere på andre. Betyr det at det er galt å bli informant, hvis de fleste mennesker så på det som galt? I Horisonter står det, "Det som er riktig å gjøre, er slett ikke alltid behagelig for oss selv." (side 10). Man vil jo at datteren skal komme inn på universitetet, men er det da riktig å spionere på andre? Selv om det ble sett på som galt og negativt å bli informant, har det vist seg at det var minst 174,000 informanter i DDR, men mange av mappene har blitt ødelagt, så man har anslått at det antakeligvis var nærmere 500,000 informanter. Hvis det var så fryktelig galt, hvorfor gikk så mange med på å bli informanter?

Hvis man skal tenke konsekvensetisk, må man tenke på følgene alle disse valgmulighetene kan få. Hvis man velger å bli informant, kan dette få veldig negative følger for den personen du informerer om. Hvis du rapporterer noe denne personen har gjort som Stasi ikke liker, kan personen bli straffet. Du kan også risikere å bli utstøtt og mislikt av dine bekjente hvis de finner ut at du har vært informant. I 1992, etter at Tyskland hadde blitt gjenforent, kunne innbyggerene i Øst-Tyskland se på Stasi sine arkiver, og finne ut hvem som hadde vært informanter. Det var nok mange som mistet kontakten når Stasi arkivene ble åpnet, men dette var en konsekvens man burde ha tenkt på når man besluttet seg for å bli informant. På den andre siden, hvis du velger å ikke bli informant, får dette negative følger for datteren din, som da ikke får komme inn på universitet. Dette kan ødelegge framtidsplanene hennes, og sterkt begrense mulighetene hun vil få fremover i tiden. Er det da riktig å bli informant? Man har jo også muligheten å bli informant, men å unngå å informere om ting som kan skaffe problemer for personen. Å være informant i Øst-Tyskland betydde ikke nødvendigvis at du fortalte topp hemmelige ting til Stasi og fikk personen satt i fengsel. Man kunne velge å bare rapportere uviktige ting. Hvis man velger dette, er det lite sannsynlig at det vil få negative følger for personen du informerer om, men det kan allikvel få negative konsekvenser for deg, hvis folk finner ut at du har vært informant.

Så hva ville jeg valgt? Etter å ha tenkt gjennom disse mulighetene, tror jeg jeg ville ha valgt å bli informant, men å bare informere irrelevante ting som ikke ville få personen i trøbbel. Jeg ville valgt dette, fordi jeg syns det er veldig viktig å få seg en god utdannelse, og jeg ville gjort alt jeg kunne for at datteren min skulle få gå på universitetet. Hvis jeg ikke rapporterer viktige ting, vil det jo heller ikke få negative følger for den personen jeg "spionerer" på. Den eneste personen det eventuelt kan få negative følger for er meg selv, men det er en sjans jeg ville tatt hvis det betydde at datteren min fikk seg den utdannelsen hun trengte. Selv om mange ville sagt at det er galt å være informant for Stasi, syns jeg det er greit hvis man bare rapporterer irrelevante saker, og hvis det fører til at datteren din får denne viktige utdannelsen.

Kilder: Horisonter
            Wikipedia med søkeord: Stasi

Korean War

The Korean War was a conflict fought between North Korea and South Korea. North Korea was supported by the People’s Republic of China and the Soviet Union, and South Korea was supported by the United Nations (UN). The war lasted from June 25^th1950, and the countries signed an armistice on July 27^th 1953. 

North Korea, led by Kim Il-sung, wanted to unify Korea, with a communist government.  Therefore, supported by Mao Zedong, he invaded South Korea on June 25^th 1950. After Korea was divided in 1948, North Korea wanted to invade and take over South Korea, and make it a part of their communist nation.  

Before he invaded South Korea, Kim Il-sung consulted with Joseph Stalin, who initially refused to become directly involved in the conflict. However,  the Soviet Union supported North Korea with military materials. Despite not being able to get Soviet troops to fight, he gained China's support and many Chinese troops. After North Korea invaded South Korea, the UN, especially the United States, quickly responded with supporting South Korea. Little by little the UN's troops managed to push back the North Korean and Chinese troops, and in the summer of 1951 they had pushed them back to the 38th parallel (the border between North and South Korea).  

 The UN had initially resolved to try to unify Korea, but the U.S. and Great Britain were worried about South Korea's independence, and wanted to decrease the UN's military actions. Even though the war never officially ended, the parties signed an armistice on July 27th, 1953. However, according to the Store norske leksikon, the Korean DMZ ( demilitarized zone) was in 2005, "...still regarded as one of the most suspenseful parts of the world." 

The Korean War is often called the Forgotten War, because, happening right between World War II and the Vietnam War, it was somewhat overshadowed by these gruesome wars. However, the casualties in the Korean War were high. About two million civilians, 1.5 million North Korean troops, 400 000 South Korean troops, and 30 000 American troops were killed. And yet, to this day, the parties have failed to reach an agreement. 

Sources: 

Store norske leksikon: http://snl.no/Koreakrigen

Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Korean_War

Testinlegg

Hei